 |
| Historien til Erik Malmo sto på trykk i Gardisten nr 2/2008 |
"9. april 1940 fikk jeg tildelt en Colt 45 på Terningmoen. Samme dag ble jeg sendt til Midtskogen, men ble ikke lagt i skuddlinje. Dagen etter via Tangen til Strandlykkja - der rett i kamp med tysker. 10-12 av dem overga seg etter å ha blitt voldsomt beskutt med mitraljøse. Colten ble for første gang brukt da jeg fikk jobben å gå frem til tyskernes hvite flagg og beordret dem fram. De fleste var sterkt skadet og ble sendt til sykehus pa Hamar. Gardekompaniet ble så trukket til Rudshøgda - pistolen var ikke i bruk.
Etter Rudshøgda, via sykehuset med en såret, til et pensjonat ved Vingnesbrua og til sengs i full uniform. Brua ble sprengt om natten, jeg fikk vinduet i senga, uten å våkne. Om morgenen krøp jeg ut av vinduet, så at tyskerne passere i ho-vedgaten. Snek meg fra port til port, og i øvre del av byen gikk jeg inn i en sportsforretning og fikk ski, stave, kart og kompass. Kom meg opp til Nordseter. Der traff jeg tre soldater, den ene viste seg å være Odd Øyen, senere våpensjef i D-13. Vi gikk nordover for om mulig å nå igjen avdelingene oppe i Gudbrandsdalen. På høyde med Vinstra ga vi opp dette. To i gruppen ga seg, Øyen og jeg fortsatte, i retning Folldal. Styggvær i Rondane tvang oss til å søke ly. Å lirke seg inn i ei hytte gikk ikke, og øyen sa: — Hit med kanonen. Ett skudd og vi var inne. Vi ga navn og adresse i hytteboka, men har aldri hørt noe.
Øyen kom til Os. Jeg dro videre til Glåmos der jeg hadde vært på påsketur. På en bondegård sov jeg et helt døgn, spiste meg opp og dro hjem til Oslo. Men først sprettet jeg av uniformen de hvite beisene og skulderklaffene, og Ia dem pent i et skap i stua. Pistolen stakk jeg i bukselinningen og gikk ned Østerdalen mot Oslo. Fra Eidsvoll fikk jeg bilskyss til Oslo. Kom hjem 13. mai.
De første årene lå «kanonen» gjemt og ute ar drift. I begynnelsen av 1943 ble det liv i motstandsbevegelsen, og jeg ble med i det som fikk betegnelsen 1313O. Var aktiv i slipptjeneste, aksjonsgruppe og fiyktningrute (Timian). Colten ble fast bukselinningsbagasje, den ble ofte brukt i opplæringen. Den ble også utlånt når kjente skulle ut på oppdrag som aksjoner eller transporter. Pistolen ble aldri oppbevart hjemme i hus - den hadde alltid plass i skogen utenfor huset.
Pistolen var også med i Heimevernet i 35 år, og den var med i utallige skyteøvelser. Vi, Colten og jeg er glade for at den nå blir tatt godt vare på i Garden! "
Erik Malmo